prove

pru:v

verb

1) (to show to be true or correct: This fact proves his guilt; He was proved guilty; Can you prove your theory?) bevise, bekrefte

2) (to turn out, or be found, to be: His suspicions proved (to be) correct; This tool proved very useful.) vise seg å være

•

- proven

bevise

--------

forsøke

--------

godtgjøre

--------

prøve

verb (proved - proved eller proven) \/pruːv\/

1) bevise, gi bevis på, godtgjøre

2) vise

• experiment proves that learning by doing is the best method

pedagogiske forsøk viser at prøve- og feilemetoden er best

3) (jus) stadfeste, bekrefte, påvise

• they proved the presence of arsenic in the body

4) (spesielt teknikk) prøve, teste

5) (matematikk) etterprøve, gjøre prøve på

• he proved the sum

han etterprøvde summen

6) (gammeldags) prøve

• prove somebody's worth

prøve hva noen er god for

7) (matlaging) få til å ese, få til å gjære, få til å heve

the exception proves the rule unntaket bekrefter regelen

prove (to be) vise seg å være

• all proved in vain

• the report proved (to be) false

• she will prove (to be) a good teacher

hun blir sikkert en god lærer

prove a weapon skyte inn et våpen

prove a will (jus) oppnå godkjenning av et testament

prove guilty (jus) finne skyldig, kjenne skyldig

• he was proved guilty of murder

han ble funnet skyldig i drap

prove oneself vise hva man er god for

• he proved himself (to be) a brave man

han viste seg å være tapper

prove to know about something vise seg å kjenne til noe

• he proved to know about her affair

det viste seg at han visste om forholdet hennes

prove true vise seg å være sant